Bakgrunnen for konflikten
Etter tre år med krig ble partene i krigen på Balkan ført sammen til forhandlinger i Dayton, Ohio. Krigen i Bosnia-Hercegovina hadde nådd et bunnpunkt i juli samme år, med massakren på over 8000 bosniske muslimer i Srebrenica. Kombinert med kroatiske militære operasjoner med mål å gjenerobre kontroll over områder kontrollert av serbere, var behovet stort for å finne en permanent løsning.
Forhandlingene i Dayton ledet til en fredsavtale underskrevet i Paris i desember 1995. Denne la grunnlaget for den Nato-ledede operasjonen IFOR, som i første omgang fikk et mandat på ett år. I desember 1996, da SFOR tok over, hadde det vært fred i Bosnia-Hercegovina og Kroatia siden partene kom til enighet året før.
Om denne operasjonen
Operasjonen tok i stor grad over oppgavene og mandatet til IFOR, etter vedtak i FNs sikkerhetsråd 12. desember 1996. Hovedoppgavene innebar å bidra til et trygt og stabilt miljø i operasjonsområdet, og hindre en ny væpnet konflikt.
SFOR jobbet for at den relativt ferske freden kunne bevege seg i riktig retning. Et av virkemidlene for å nå dette målet, var å tilby støtte til sivile organisasjoner som bistod i området.
På bakken løste man oppgavene ved å patruljere i Bosnia-Hercegovina, og bruke militære styrker til å håndtere uro. SFOR hadde også som oppgave å samle inn og ødelegge våpen som befant seg i sivilt eie. Så sent som i 2003 ødela man 11 000 håndvåpen og 45 000 granater. Operasjonen hadde også egne styrker som bidro til minerydding og opplæring av nye mineryddere, noe det var stort behov for etter krigens slutt.
Norges bidrag
Norges bidrag til SFOR var i stor grad basert på en videreføring av styrkene som allerede hadde blitt etablert i de foregående operasjonene IFOR og UNPROFOR. Den multinasjonale nordisk-polske brigaden, Nordpolbrig, med bidrag fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Polen, fortsatte sin virksomhet i hovedkvarteret i Doboj nord i Bosnia-Hercegovina.
Den nordisk-polske brigaden hadde ansvaret for flere norske bidrag. Den norske logistikkbataljonen, Norlogbn, i Modrica sto for viktige forsyninger som mat, vann, drivstoff, materiell og utstyr. Dette bidraget ble avsluttet i januar 1997, og bataljonens oppgaver ble overtatt av det nordiske støtteelementet som holdt til i Pecs i Ungarn. Det nordiske støtteelementet i Pecs inneholdt også et rent norsk støtteelement.
I Modrica bidro Norge med en infanteribataljon, kalt Norbn, underlagt den nordisk-polske brigaden. En av hovedoppgavene til bataljonen var patruljering for å hindre at det blusset opp uro mellom befolkningsgruppene i området. Norbns hurtige reaksjonsstyrke fikk testet sin håndtering av disse ferdighetene 24. juni 1999, da ca. 200 mennesker var involvert i opptøyer i Tarevci rett utenfor Modrica. Styrken fikk situasjonen under kontroll, og avverget en potensiell alvorlig hendelse. Bataljonen bestod også av en rekke mindre bidrag som blant annet sanitet, minerydding og håndtering av eksplosiver, ingeniører og militærpoliti.
Det norske sanitetskompaniet, Normedcoy, holdt til på «Blue factory» i byen Tuzla. Navnet «Blue factory» kom av fargen på en av bygningene i leiren. Kompaniet bestod av en rekke mindre enheter – for eksempel en sanitetstropp oppsatt med pansrede SISU-ambulanser. Kompaniet avsluttet innsatsen i september 1998.
Telemark bataljon stilte med et kompani i Sarajevo, under navnet Kompani Delta, fra desember 1996 til sommeren 1999. I Sarajevo stilte Norge også med enkeltpersoner til IFORs hovedkvarter. Man bidro også med enkeltpersoner til et felles transportkontrollsenter i Zagreb i Kroatia.
Norge deltok også med tre Hercules transportfly fra Luftforsvarets 335-skvadron stasjonert i Rimini, Italia. Flyene inngikk i en avdeling bestående av bidrag fra Hellas, Storbritannia og Nederland. Dette bidraget ble avsluttet 31. mars 1997.
De store norske bidragene til SFOR ble avsluttet i løpet av 1999, på samme tid som Nato ble engasjert i den eskalerende konflikten i Kosovo. I perioden fra årtusenskiftet til SFOR ble avsluttet i 2004 bidro Norge først og fremst med små avdelinger eller enkeltpersoner.
Tre norske soldater mistet livet under tjenesten i SFOR.
Tips til videre lesning
- Natos nettsider om SFOR
- Nasjonalt veteranmonument, minnelund over falne og omkomne fra internasjonale operasjoner.
