Opplevelser i utenlandstjeneste har formet meg mest som leder

Jeg ville dra på utenlandsoppdrag fordi jeg syntes det ga mening å gjøre en jobb for Norge og samtidig bidra til stabilitet på Balkan. Et element av spenning var det også.

Jeg var i to lengre oppdrag og flere korte. Drivkraften min for å reise ut flere ganger har alltid vært at det gir mening. 

På Balkan gjorde det inntrykk at samfunnet ikke er så ulikt det norske. I Bosnia var det et relativt høyt utdanningsnivå og en kultur med ikke helt ulike verdier som oss. Da gjør det inntrykk at det likevel kan gå så galt som å bli krig og hat mellom grupper. Det sier meg at demokratiet tar lang tid å bygge opp og alltid må pleies.

Inntrykket som jeg hadde på forhånd stemte ikke helt overens med virkeligheten. Jeg trodde landet skulle være mer underutviklet og at samfunnet og folkene skulle være enda mer ulike oss. 

Flere ting opplevde jeg som mest utfordrende. Iblant var det kulturforskjeller mellom allierte land man samarbeidet med. Det var også politiske forhold som stod i veien for å gjøre noen av operasjonene vi ønsket å gjøre, uten at jeg kan gå i detalj på det.

Jeg ble også positivt overrasket over Bosnia, det var langt vakrere natur og bedre lokal mat enn jeg hadde forestilt meg.

Det er helt klart opplevelser i utenlandstjeneste som har formet meg mest som leder og en del i hvordan jeg er med folk.