Bakgrunnen for konflikten
Konflikten i Libya i 2011 kan anses som en del av en større bølge av demonstrasjoner som startet i den arabiske verden i desember 2010, ofte kalt den arabiske våren. Demonstrasjoner i Benghazi, øst i landet den 15. februar 2011, ble slått ned av væpnede sikkerhetsstyrker. Dette var startpunktet for et opprør som spredte seg over hele landet, som til slutt skulle styrte landets diktator gjennom 42 år Muammar al-Gaddafi.
Situasjonen i Libya ble raskt forverret, voldsbruken i konflikten eskalerte og gikk i stor grad utover sivile. Ifølge FN hadde det i mars 2011 flyktet 300 000, for det meste fremmedarbeidere, over grensen til Egypt og Tunisia.
Om denne operasjonen
Operasjon Odyssey Dawn fikk mandat gjennom FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973. Denne autoriserte bruk av alle nødvendige midler for å hindre at sivile liv gikk tapt, og handlet i første omgang om å etablere en flyforbudssone over Libya. Operasjonen, som ble iverksatt den 19. mars 2011, håndhevet også resolusjon 1970 som blant annet skulle hindre forsyninger av våpen og soldater.
Odyssey Dawn var det amerikanske navnet på operasjonen. Denne bestod av en koalisjon av ti stater som skulle sørge for håndheving av flyforbudssonen. Oppgaven ble gjennomført ved angrep fra luften, samt fra marinefartøy i Middelhavet. Den 31. mars 2011 ble operasjonen videreført i den Nato-ledede Operasjon Unified Protector.
Norges bidrag
Oppdraget om norsk deltakelse i operasjonen ble gitt fredag 18. mars 2011. Styrken ble klargjort i løpet av helgen, og mandag 21. mars dro seks F-16 jagerfly og 120 personer fra Bodø hovedflystasjon. Basen for det norske bidraget var i Soudabukta på Kreta. Derfra var det ca. én times flytid til mål i Libya.
De seks F-16-flyene utgjorde det norske bidraget i perioden fra 24. mars, som var datoen for de første bombe- og rekognoseringstoktene, til og med 30. mars. Den 31. mars ble bidraget videreført i Operasjon Unified Protector.
