Norske og afghanske styrker gjennomfører operasjon Chashme Naw/ Norwegian and Afghan soldiers participate in  the Chashme Naw mission

International Security Assistance Force (ISAF)

Norsk deltakelse
2002–2014
Land
Afghanistan
Norsk personell
8400
Type
NATO
Koalisjon
Region
Asia

Bakgrunnen for konflikten

Afghanistan er et land med flere folkegrupper og en svak statsdannelse. Mye reell makt ligger stadig hos lokale ledere, klanoverhoder og krigsherrer. Taliban, som tok makten på 1990-tallet, opprettet et strengt styresett tuftet på en konservativ religiøs plattform. Samtidig lot regimet al-Qaida etablere seg i landet.

Etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 gikk USA og koalisjonsstyrker til angrep mot al-Qaida og dets støttespiller Taliban. Flere land gikk med i koalisjonen. Kampen mot terror hadde startet, og Afghanistan ble den viktigste arenaen. Først ute var Operation Enduring Freedom (OEF) i oktober 2001. I desember ble stabiliseringsstyrken ISAF etablert.

Om denne operasjonen

ISAF var en omfattende operasjon. Over 130 000 soldater fra et femtitalls land deltok på det meste i styrken. I august 2014 var tallet redusert til ca. 44 000. Mens OEF var en USA-ledet operasjon, er ISAF en koalisjonsstyrke med flernasjonal ledelse, etablert på grunnlag av resolusjon 1386 (2001) fra FNs sikkerhetsråd. Etter at enkeltland hadde ledet styrken i starten, ble ISAF fra 2003 underlagt Nato. Operasjonsområdet var først hovedstaden Kabul og omegn. Fra 2003 utvidet Nato dette gradvis til hele landet.

Militært har ISAF hatt som hovedoppgave å støtte den valgte afghanske regjeringen og å bidra til stabilitet og sikkerhet som grunnlag for sosial og økonomisk utvikling. Følgelig hadde ISAF et bredere perspektiv enn det rent militære, den hadde et politisk og økonomisk mål i tillegg. Man ville hindre at landet ble brukt som fristed og base for internasjonal terrorisme og bidra til sikkerhet som grunnlag for humanitær innsats og økonomisk og sosial utvikling av det afghanske samfunnet. Å bidra til å reformere det afghanske sikkerhetsapparatet var sentralt. Stor vekt ble lagt på trening, rådgivning og oppbygging av det afghanske forsvaret, som også har operert sammen med de utenlandske styrkene.

I løpet av 2000-tallet kom Taliban og andre opprørsgrupper igjen på offensiven, og sikkerhetssituasjonen i store deler av landet forverret seg. Koalisjonsstyrkene møtte økende militær motstand med harde kamper i stadig større deler av Afghanistan.

I desember 2014 ble ISAF avsluttet, Nato er fortsatt tilstede i Afghanistan med operasjonen Resolute Support Mission.

Norges bidrag

Norge har stilt med mange forskjellige bidrag i Afghanistan. Innsatsen har involvert alle forsvarsgrener Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Heimevernet. Til ISAF bidro Norge hele tiden med bakkestyrker og i perioder med styrker fra Luftforsvaret – F-16 jagerfly og helikoptre. På det meste hadde Norge ca. 600 soldater i Afghanistan samtidig, i 2014 var antallet nede i ca. 120.

På bakken var de største bidragene mekanisert infanteri. I 2003 ble et norsk kompani satt inn i Kabul for å inngå i den flernasjonale brigaden. Fra 2004 ble mye av innsatsen konsentrert i nord, i Faryab-provinsen.

Fra 2005 tok Norge lederansvaret for Provincial Reconstruction Team Meymaneh. Norge hadde også en utrykningsstyrke. Kontingentledelsen ble i 2002 flyttet fra Kandahar til Kabul, og i 2006 fra Kabul til Mazar-e-Sharif, sammen med et nasjonalt støtteelement.

De norske bidragene opplevde flere periode preget av hyppige kamper med opprørsstyrker.

Spesialstyrker ble satt inn i Afghanistan flere ganger. Norske militære deltok i mentor- og treningsteam, hvor de opererte sammen med afghanske styrker. Spesialistbidragene inkluderte mineryddere, spesialister på eksplosiver, kirurgiske team og feltsykehus.

I juli 2014 ble det siste store norske oppdraget i ISAF fullført. I underkant av 100 soldater, hovedsakelig ingeniører, gjennomførte nedleggelse og rivning av Camp Nidaros i Mazar-e-Sharif. Ut 2014 bestod det norske bidraget av 30-40 stabsoffiserer i Kabul i tillegg til spesialstyrker. Fra og med 2015 bidrar Norge i Resolute Support Mission.

Under tjenesten i Afghanistan har syv enkeltpersoner blitt dekorert med Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd, for sin innsats. I 2011 ble den tildelt post mortem til Trond André Bolle, og senere samme år til Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian. I 2013 ble to nye dekorert, dette var Lars Kristian Lauritzen og Kristian Bergh Stang. I 2014 ble Krigskorset med sverd tildet Aleksander Hesseberg Vikebø. Vikebø ble samtidig tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, noe som gjør han til Norges høyest dekorerte soldat i moderne tid. I 2016 ble Espen Haugeland hittil siste soldat som mottok medaljen for sin innsats under en operasjon i Kabul i 2004.

Veggen i minnelunden har plaketter med navnene til de falne.
Fra minnelunden i Camp Marmal utenfor Mazar-e Sharif i Afghanistan.

Ti personer har falt i tjeneste for Norge i Afghanistan. En av disse, Siri Skare, tjenestegjorde i UNAMA, de ni andre var en del av ISAF. Norge mistet sin første soldat i ISAF i mai 2004. Det var Tommy Rødningsby som ble drept av en granat i Kabul. Tor Arne Lau-Henriksen ble drept i en skuddveksling i Lowgar i juli 2007. I november 2007 ble Kristoffer Sørli Jørgensen drept av en IED (veibombe) i Meymaneh. Trond Petter Kolseth ble drept av en selvmordsbomber i Mazar-e-Sharif i april 2009. I 2010 ble fem soldater drept i tjeneste, Claes Joachim Olsson i Ghowrmach i januar, og Andreas Eldjarn, Simon Tokle, Christian Lian og Trond André Bolle i juni – alle ble drept av en IED.

Tips til videre lesning