Bakgrunnen for konflikten
I april 1965 brøt det ut krig mellom India og Pakistan. Konflikten skulle etter hvert handle om det fremdeles omstridte Kashmir, men kampene brøt først ut i «Rann of Kachchh» – en ørken som skiller landene langs den sørlige delen av grensen. Denne konflikten endte raskt i en våpenhvileavtale.
Freden ble imidlertid ikke langvarig. Pakistan gikk til angrep på India i Kashmir i midten av august samme år. Begge land hadde betydelige tap før man kom til enighet om en ny våpenhvileavtale 23. september. I januar 1966 signerte Indias statsminister og Pakistans president en avtale i Tashkent, i daværende Sovjetunionen, som påla landene å trekke seg tilbake til de opprinnelige grensene.
Om denne operasjonen
UNIPOM ble etablert som en observatøroperasjon av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 211 20. september 1965. Oppgavene var å overvåke at våpenhvilen langs grensen mellom India og Pakistan ble overholdt, og overvåke at landenes væpnede styrker trakk seg tilbake til sine opprinnelige posisjoner. Observatørene operererte ikke i Kashmir ettersom denne delen av grensen allerede var under en annen FN-operasjons (UNMOGIP) mandat.
Ettersom landene ikke overholdt kravene i resolusjon 211 ble det ved senere anledninger vedtatt nye resolusjoner i Sikkerhetsrådet. Etter enigheten som ble oppnådd i Tashkent i januar 1966 fikk endelig operasjonen løst sine oppgaver. 26. februar 1966 anså FN operasjonen som fullført og UNIPOM ble avsluttet i slutten av mars.
Operasjonen hadde deltakere fra 22 land som bidro med i underkant av 100 observatører da styrken var på sitt største. Innledningsvis ble flere observatører overført fra UNMOGIP, men også UNTSO i Midtøsten.
Norges bidrag
Norge bidro med to observatører til operasjonen. Den ene av de to ble på meget kort varsel beordret fra UNMOGIP på Pakistansk side, og fikk ansvar for et område rundt Lahore nær grensen til India. Den andre norske observatøren ble overført fra UNTSO. Begge tjenestegjorde i ca. to måneder etter etableringen av operasjonen i september 1965.
