01SVYupcNL

Tysklandsbrigaden

Norsk deltakelse
1947–1953
Land
Tyskland
Norsk personell
50 000
Type
Allierte
Region
Europa

Bakgrunnen for konflikten

Andre verdenskrig var slutt, og Tyskland var slått. Landets østligste deler ble tatt over av Polen og Sovjetunionen. I tråd med hva de allierte ble enige om på Jalta-konferansen i februar 1945, delte de Tyskland vest for Oder-Neisse-linjen i såkalte okkupasjonssoner: Sovjetunionen i øst; USA, Storbritannia og Frankrike i vest. Berlin ble likeledes delt. Dette ble også grensen gjennom hele den kalde krigen.

Om denne operasjonen

Okkupasjonen var spesiell. Den hadde både en militær og en politisk dimensjon, slik Churchill, Roosevelt og Stalin var blitt enige om på Krim. Okkupasjonen skulle sikre overgangen fra en nazistisk stat til en demokratisk stat samt avmilitariseringen av Tyskland. I tillegg skulle okkupasjonen sikre grunnlaget for en gjenoppbygging av et land som hadde lidd militært, politisk og moralsk nederlag, og som lå i ruiner. Okkupasjonen varte til 1955, selv om en sivil ledelse ble satt inn da Forbundsrepublikken Tyskland ble etablert i 1949. Etter 1949 ble okkupasjonsstyrkene betraktet som en stabiliseringsstyrke for den nye staten, og et vern mot det som ble oppfattet som trusselen fra øst. Den kalde krigen hadde begynt. Da Vest-Tyskland ble med i Nato i 1955 opphørte okkupasjonen, men styrker fra medlemsland ble stående. Den sovjetiske sonen ble i 1949 til DDR, medlem av den senere Warszawapakten.

Norges bidrag

Norge stilte sammen med britene i Tyskland, underlagt den britiske Rhine-armé – The British Army of the Rhine – i den britiske okkupasjonssonen i nordvest. Den norske hæren var liten og under oppbygging. Deltakelsen i Tyskland ble en integrert del av både gjenoppbygging og verneplikt. Mannskapene bestod av soldater som var inne til førstegangstjeneste. Etter seks måneders grunnutdanning ble de sendt til Tyskland det siste halvåret. Befalet fikk trening i å lede avdelinger i felt. Hver brigade bestod av ca. 4200 soldater. Ca. 50 000 nordmenn tjenestegjorde i Tyskland før oppdraget var fullført.

Soldatene var fordelt på flere avdelinger som normalt inngikk i datidens brigade. I underkant av halvparten tjenestegjorde i en av infanteribataljonene, i tillegg hadde man avdelinger som eksempelvis en feltartilleribataljon, panservernbataljon og et transport- og forsyningskompani. De ulike avdelingene fulgte stort sett de samme fastlagte utdanningsplanene i hver kontingent. Dette innebar et tett program av øvelser og kurs de første fire månedene for å få avdelingene opp på et tilfredsstillende nivå. Deretter ble det normalt gjennomført en stor avsluttende manøver i ukene før hjemreise. Her deltok hele brigaden samlet. I disse manøvrene deltok ofte britiske og andre allierte avdelinger.

Norge deltok i årene 1947–1953, med i alt 12 brigader. Den ble først satt inn i området rundt Hartz, ca. 30 mil sør for Hamburg. Brigadestaben ble forlagt i Northeim. 

Med økt spenning i Sentral-Europa økte bekymringen i Norge, og i 1948 ble brigaden flyttet til Schleswig-Holstein, sør for Danmark. Her ble det lagt planer for å møte et eventuelt sovjetisk angrep på Tyskland. Da Nato ble etablert i 1949 inngikk Tysklandsbrigaden i alliansens felles styrker i Tyskland, med stridsoppdrag som primæroppgave. Trusselen fra øst ble ansett som reell, og regjeringen ba styrkene i Tyskland om å forberede seg på strid hvis sovjetiske styrker krysset Kieler-kanalen. 

Selv om brigaden var underlagt britisk kommando, ble det etablert et norsk ledelseselement, Tysklandskommandoen, på ca. 200 personer. Den hadde det administrative ansvaret, inklusive transport og utdanning. Kommandoen ble opprettet i 1946 og trukket hjem i 1953, da den ble kjernen i den nye Brigaden i Nord-Norge.

Totalt omkom det 45 soldater i Tysklandsbrigaden. Av disse døde 24 personer i trafikkulykker som var et gjennomgående problem hele perioden Forsvaret hadde soldater i Tyskland.

Tips til videre lesning