Min mathistorie fra intops er fra da jeg tjenestgjorde i Afghanistan 2011/2012.
Camp Marmal i Mazar-e-Sharif ble hele tiden utvidet, og etter hvert kom amerikanerne med mange mann. De hadde satt opp et svært spise-telt vegg i vegg med oss i Camp Nidaros. Vi var godt fornøyd med maten på messa vår, men som avveksling dro vi av og til over til amerikanerne for å prøve deres mat. Forhåpentlig ordentlig feit og god amerikansk mat.
Alltid var det lang kø utenfor spiseteltet. Når vi kom innenfor døra sto det en morsk sersjant som sjekket at alle papirer var i orden. Vi fikk utdelt et firkantet spisebrett av typen man ser fra fengsler i amerikanske filmer. Vi ble raskt sluset forbi stasjoner der vi fikk maten servert på vårt spisebrett. Vi måtte være raske med å bestemme oss for hva vi skulle ha, og hvor mye. Det var ingen angrefrist, ei heller mulighet for påfyll. Det var mye fritert mat, steik og annen amerikansk mat. Gode greier, iallefall av og til.
En dag i uka var det «surf and turf» ( hummer og steik). Dette var meget poulært blant oss i den Norske kontigenten. I tillegg var det fri tilgang på brus, noe vi ikke hadde i vår messe. Til dessert var det alle mulig godsaker. De hadde til og med en «is-soldat» som ordnet omtrent en halv liter is pr. porson. Meget smakfult. Før vi vi forlot messa passerte vi et bord med all mulig snacks. Potetgull, kaker og donuts m.m. Her kunne vi ta to enheter hver. Amerikanerne hadde tydelig forstått at god mat var viktig for stridsmoralen.
Vi nordmenn med lett angst for å legge på oss, passet imidlertid på å legge inn noen lette dager mellom hvert besøk hos våre gode allierte.