I mai 2011 ble Abyei i sektor 6 UNMIS, angrepet av en mekanisert brigade fra Sudan(SAF), tett fulgt av milits fra Populardefence force(PDF). Abyei ble etter noen dager fullstendig overtatt av SAF og byen ble fullstendig plyndret og nedbrent. Et sted mellom 80-100.000 ble drevet på flukt sørover mot Sør-Sudan. Den eneste infrastrukturen igjen i Abyei etter plyndringen var de tre FN campene som var i sektoren. I FN HQ i selve Abyei by befant det seg to nordmenn, deriblant meg.
Opptakten til denne historien starter egentlig lenge før, ja egentlig helt tilbake til fredsavtalen som ble undertegnet i 2005. I denne avtalen ble Abyei unntatt avtalen i forhold til punktet om at det skulle avholdes en folkeavstemming våren 2011 i Sør-Sudan. Denne gjaldt en mulig løsrivelse fra det øvrige Sudan. Det er også slik at Abyei er en viktig ferdselsåre for migrasjon fra nord med tanke på kvegdrift og vannressurser.
Etter en relativt rolig periode i 2010, kunne vi merke at ting er i ferd med å endre seg våren 2011, ja faktisk helt fra januar 2011 er det en merkbar endring i folks holdning til FN. Videre kommer det stadig til konfrontasjoner mellom SPLA soldater forkledd som politi og migranter som driver kveget sitt sørover i tørketiden. For oss i UNMIS begynner det å bli vanskelig å operere, og vi blir etter hvert stadig møtt med trusler, trakassering, innbrudd i leir etc. Jo nærmere vi kommer datoen for folkeavstemningen i Sør-Sudan, jo vanskeligere blir det for oss å gjøre jobben. Det kommer til flere trefninger mellom partene og flere blir drept i blant partene.
Det hele kulminerer i et SPLA angrep på en FN konvoi som skulle transportere Sudanske JIU (Joint Integrated Units) ut av sektoren den 19.mai. Jeg var en del av denne konvoien. Vi blir angrepet med AK-47, RPG og tungt maskingevær. Den dag i dag skjønner jeg ikke hvordan vi kom helskinnet ut av denne episoden. Som en følge av dette angrepet svarer Sudan med et angrep på Abyei .I dette angrepet får vi 4-5 direkte treff av granater inne i FN campen, heldigvis blir ingen drept.
Etter en lengre periode med artilleriskyting over kampen om kveldene, problemer med patruljering, lite mat etc. blir partene enige i Addis Abeba om å etablere en ny robust styrke i Abyei, UNISFA. Denne skal ledes av Etiopia og skal få et langt mer robust mandat.
Vi to nordmenn som har tjenestegjort i UNMIS blir etter en kort periode overført til UNISFA og vi får også selskap av en tredje nordmann som blir overført fra en annen sektor. Da det er slik at Sudan ikke lengre har tillit til de observatørene som var i Abyei (UNMIS), blir vi tre gitt nye stillinger. Jeg blir da SSO opsfuture i den Etiopiske brigade staben.
Etter det som har skjedd denne våren har infrastrukturen i FN leiren mer eller mindre brutt sammen. Det er dårlige sanitære forhold, lite mat og det tar tid før Etiopierne får på plass ny infrastruktur. Det hele kulminerer i at en kolonne med Etiopiere kjører på en nylig utlagt mine, og flere blir drept. Det tar ca. 6 timer før FN er i stand til å få på plass et medevac helikopter for evakuering, noe som fører til at flere blør i hjel. Dette er tydeligvis dråpen som får begeret til å renne over for FOH og alt Norsk personell blir tregt ut og overført til UNMISS i JUBA. Et halvt år med mange prøvelser og utfordringer var over. Mitt år i Abyei fikk mange fasetter, mang gode minner, men også sterke opplevelser jeg kommer til å bære på antagelig resten av livet. Det å tjenestegjøre i UNISFA var spesielt og en opplevelse. Å tjenestegjøre med offiserer som hadde sin utdannelse fra Cuba og Sovjet var en opplevelse jeg tror få nordmenn har opplevd. At vi var tre nordmenn sammen var svært viktig, ikke minst mentalt. Jeg takker mine kolleger for vennskapet i vanskelige stunder!