Bildene viser hendelser i Abyei i perioden 2010-våren 2011. Bilden viser patruljer når det var rolig men i hovedsak viser bildene angrepet på Abyei by i mai 2011. Våren 2011 ble Abyei angrepet av SAF Jeg var eneste nordmann i leiren når dette skjedde. Med et lederansvar var det en tøff periode.
Abyei Brenner
Det er sent ettermiddag den 21. mai 2011. Røyken begynner å ligge tett over det varme og fuktige landskapet. Det har regnet om natten og luftfuktigheten er høy. Gradestokken viser godt over 40 og svetten siler på ryggen under den blå vesten jeg stort sett har vært ikledd det siste døgnet. Ja de siste dagene for den saks skyld. Jeg skyver hjelmen bak i nakken og kikker opp på den tiltagende røykskyen som stiger opp over FN campen. Lukten av sur røyk fra brennende stråhytter (Tukuler) farger ettermiddagshimmelen svart. Det høres spredt skyting rundt campen og den Zambiske bataljonen og det Indiske force protection kompaniet som skal passe på oss i leiren er fortsatt i full beredskap. Det flyr fortsatt kamp helikopter1fra SAF i luften. De sivile som jobber i FN systemet i leiren begynner å bli desperate og presser hardt på får bli evakuert. Det har allerede kommet til håndgemeng mellom ledelsen og de sivile og de truer med å stjele et helikopter for å rømme.
Tidligere på dagen har Com UNMIS general Biong fra Nigeria med et stort pressekorps i hælene besøkt oss i leiren for å få oversikt og vise en form for handlekraft.
Det ser vel ikke ut som om det beroliget våre sivile kollegaer! Generalen beordrer oppstillinger på høylys dag mens kamp helikoptrene stadig er over oss. Målet er vist å høyne moralen blant soldater og sivile. ”Lukk øynene” sier generalen ” om dere ikke ser og ikke tenker på at det ruller tanks rundt leiren, ja da er det heller ikke noen der” Han har ikke før sagt dette så ruller det en ny kolonne med Sundanesiske T-255 forbi leirporten. Tidligere på dagen har også generalen tvunget igjennom en patrulje på utsiden av leir gjerdet. Han påpekte viktigheten av å vise FN flagg i denne kritiske situasjonen. Egentlig var dette en presseseanse for å vise verden at FN handler.
Mens generalen er på pressetur blir jeg oppringt fra UNMIS hovedkvarteret i Khartoum. Det er en stresset operasjonsoffiser som lurer på ”Hvor i helvete er generalen og hva gjør han på” Jeg kan ”berolige” han med at generalen er i Abyei, men at han akkurat kjørte ut leirporten for en slags patrulje. Det stønnes i den andre enden! Når generalen har gjort sine PR ting, er han snar med å forlate Abyei med pressen i hælene. Abyei blir igjen overlatt til oss som bor og lever i dette kaoset. Jeg er sjeleglad min norske kollega og venn Rune er hjemme på leave. Men samtidig kjenner jeg på at han er dypt savnet. Det er langt hjem nå for en enslig nordmann i det indre av Afrika. Så kan man stille spørsmålet jeg har stilt meg selv mange ganger” Hva i himmelens navn gjør en nordmann i dette kaoset”?
Våren 2011 eksploderer det i Abyei. Etter lang tids stridigheter blir Abyei angrepet av SAF. Dagen før angrepet blir jeg sammen med andre kollegaer utsatt for et bakhold på en FN kolonne. Dette angrepet ble sannsynligvis iscenesatt av SPLA i Abyei Vi klarer med nød og neppe å komme oss ut av denne situasjonen med livet i behold. Dette var påskuddet SAF trengte for å ta Abyei.
Som en følge av disse hendelsene ble UNMIS erklært uønsket i Abyei og misjonen ble erstattet av UNISFA. Jeg gikk sammen med de to andre norske over i denne misjonen som