Hadde nettopp gjennomført min første kontigent, Norbatt IV, 1979–1980, og var fornøyd med å ha fått rekap, dvs. 6 nye mnd. tjeneste.Tjenestegjorde som samb.mann ut fra HQ Kpb Rashaiya El Foukhar.
Denne fine vårdagen i april 1980 hadde jeg et oppdrag til nabolandsbyen Kafer Hamam, og tok i vei i min Landrover. Rett før jeg kjørte inn i landsbyen stod en kvinne med et barn og vinket og stoppet meg.
Hun var helt fra seg, og ropte «doctor, doctor!» Det viste seg at barnet, ei jente på 4–5 år, hadde fått et vepsestikk inni halsen, og pga. hevelse fikk hun knapt puste. Hva skulle jeg gjøre, eller hva KUNNE jeg gjøre?? Moren var helt desperat og fortvilet, men jeg greide til slutt å kommunisere til henne at vi måtte til Ebel es Saqi for legehjelp.
Her måtte ting skje fort, tenkte jeg, og fikk plassert de to bak i Landroveren sammen med feltradioer, kabler og verktøy. Kjøreturen startet, og imens gikk jeg på sambandet og forklarte situasjonen. Planen ble at alle CPèr nedover mot Saqi skulle åpne bommene i god tid når de så meg komme med nødblinken på. I tillegg ba jeg om at Saniteten i Saqi måtte få beskjed om å rykke ut med en ambulansevogn imøte med meg, og ha med seg motgift!
Den kjøreturen jeg hadde den dagen på den forferdelig veien, og med den forferdelige bilen, glemmer jeg ikke så lett! Måtte være den verste syketransporten noen har opplevd… Håpet inderlig jeg rakk det…!
Ca. 2 km før Saqi ble jeg møtt av ambulansen fra Saqi, og den lille jenta fikk umiddelbart kyndig hjelp. Ble satt sprøyte på henne, og hun kom seg raskt. Mor og barn ble med ambulansen til Saqi for overvåking. Det gikk heldigvis bra til slutt.
Dette skjedde for over 40 år siden, og det er fortsatt en av de hendelsene som jeg husker best fra min FN-tjeneste.