Observasjonspost T2 beskytes. 10 desember 1993.
Tid: ca 09.00 11. desember 1993.
Sted: T2 OP, Sapna finger. Konfrontasjonslinje mellom Bosnia-Serbia
Som en del av den Nordiske styrken bidro NorMedcoy med sanitetsstøtte til de Svenske observasjonspostene (OP) rund i Bosnia. Dette gjorde vi på rotasjon og etter behovet for sanitetsstøtte.
T2 var en OP som lå i et fjellside litt nord for Kalesija i Bosnisk Muslimsk område (grønn), med utsikt mot "Sapna finger" som grenset mot Serbisk territorium på to sider (orange).
Selve OP'en var etablert i et fraflyttet hus, som lå i et muslimsk kontrollert område (BIH), med en militær stilling like nedenfor. Her var det bla. plassert en gammel russisk T54/55 stridsvogn som det ble skutt med innimellom.
Oppdraget til OP'en var å dokumentere skyting mellom partene, og rapporter dette daglig til UN HQ. T2 var en OP der man var vant med at det smalt titt og ofte i nærområdene.
Morgen den 11. desember skulle det dog bli litt nærmere enn man var vant med.
På grunn av begrenset sikker plass i huset, sov ofte NorMedcoy sitt personell i sine pansrede Sisuer. Jeg hadde sovet i huset, mens resten av mannskapet på tre sov i vogna. (Vognfører Eivind Savio, Sanitetsmann Espen C. Korsvold og Sanitetsmann Steinar Aasen).
Jeg var utenfor huset, og sto ute på plassen ved det provisoriske kjøkkenet (Garasjen) for å fortære dagens frokost, med påfølgende kaffe og røyk sammen med den Svenske befalhaveren. Aasen og Korsvold var inne i huset på dette tidspunkt. Savio var fortsatt i Sisuen.
Uten forvarsel kom et kjempesmell og det regnet takstein fra huset på andre siden av veien fra der vi sto. Granatnedslag! Instinktivt kastet vi oss ned, jeg halvveis over beina på Svensken med en sneip i munnvika (må ha sett rimelig teit ut). Han ropte "skydds" og jeg ropte "gaupe". Vi kom oss på beina og løp mot vognene på plassen. Jeg kom meg fort inn i Sisuen. Der møtte jeg Savio i døråpningen som klatret over mitt sete i bare underbuksa og en sokk. Savio fikk startet Sisuen og vi trakk ned skyteskårene foran vinduene. Aasen og Korsvold kom løpende ut fra huset og klatret inn i vogna bak. Så smalt det igjen. Denne gangen nærmere. Rett til siden for vogna i betongkanten på veien (5-6 meter). Det smalt i vogna av stein, betong og fragmenter. Korsvold var sist inn døren bak og slet med å lukke døren da vogna sto litt skrått. En granatsplint slo inn i dørens innside og falt til bakken! Granaten gikk rett over fronten på Sisuen.
Jeg varslet NorMedCoy OPS om beskytning via radio, og mannskapet gjorde seg klare til forlate T2 om nødvendig dersom det ble skader eller beskytningen tiltok. Heftig kommunikasjon på radio fra den Svenske befalshaveren til VL (Svensk HQ), med anmodning om flystøtte.
Med kort tid fra granat to smeller det igjen. Rett inn i taket på huset der selve observasjonsposten er etablert. Var vedkommende på vakt kommet seg i sikkerhet? Det er kaotisk, og tar litt tid før vi med sikkerhet vet at alle er ok. Vedkommende på post var på vei ned stigen fra taket da granaten traff. Kevlarplatene er ødelagt og taket er i tusen biter! Vi hadde flaks igjen!
Det kommer ikke flere granater, men vi sitter i gaupe neste timen. Etter ca. 45 minutter kommer flystøtte i form av to amerikanske A10 Warthog. Det skytes lite resten av dagen i Sapna finger.
I etterkant av beskytningen kommer det frem at det var skutt med bombekaster fra Serbisk side, men at de visstnok skjøt mot stillingen på nedsiden av OPen der stridsvognen stod. Alle vi som var på T2 den dagen er i alle fall sikker på at det var oss de skjøt på.
Jeg har i ettertid tenkt på hva som kunne skjedd om granat nr. to hadde kommet en meter lenger til venstre og truffet vognen rett i min dør/vindu? Ville den tålt det? Hadde det slått gjennom glasset? At vi hadde fått rimelig øresus er i alle fall helt sikkert!
I løpet av de mange månedene vi i første kontingent var på oppdrag rundt i Bosnia på kryss og tvers, er dette bare en av mange situasjoner vårt mannskap var involvert i. Santropp var involvert i mange skarpe situasjoner/oppdrag, men dyktighet og flaks gjorde at det stort sett gikk bra.
T2 ble også senere beskutt med granater. I 1995 omkom en Nederlandsk soldat av skadene han fikk da OPen ble beskutt. Det er reist en sten til minne om soldaten på stedet.