Det er neppe en overdrivelse å karakterisere NATO-operasjonen i Bosnia-Herzegovina som en verdenshistorisk begivenhet. Ikke bare bragte den fred til dette krigsherjede landet, selv om det så absolutt var viktig nok i seg selv. Samtidig representerer IFOR-operasjonen også den første virkelige landoperasjon i NATO's historie, og de av oss som har fått være med har fått muligheten til å bruke de fleste av de virkemidler et moderne militærapparat disponerer. (Skrevet av Oberst II Kjell Grandehagen, daværende COS NORDBOL BDE).
NORLOG Bn: Nå var vi kommet fram til juli måned 1996, og det var fra norsk hold bestemt at den stilling jeg hadde i NORDPOL BDE MP Coy skulle besettes av et yrkesbefal. Da var det flere alternativer, men jeg la til side tanke om å rotere hjem til Norge og avslutte tjenesten i IFOR. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne søke stilling ved NORAIR i Rimini hvilket jeg gjorde, men den ble besatt av Luftforsvarets personell fra Norge. Samtidig fikk jeg tilbud om stilling ved S-4 i NORLOG Bn som transportoffiser. Dette aksepterte jeg umiddelbart og roterte til avdelingen torsdag den 27. juni 1996. I ettertid holdt jeg god kontakt med MP Coy i Doboj, og den nye MP sjef og min arvtager kjente jeg godt fra MP miljøet i Norge. MP avdelingen i NORLOG Bn hadde en bemanning på 5 med bl.a. ltn. Svein Arne Bjørsland, sjt Bjørn Erik Nebell, sjt Vegard Steffensen og to til. For meg var det viktig i min nye stilling som transportoffiser å holde god kontakt med MP avdelingen da jeg i tiden framover ble tatt med i undersøkelseskommisjoner. Det å starte opp ved en ny avdeling er alltid en utfordring, men samtidig gis det mulighet for å sette sitt preg på arbeidet som utføres. Så nå var det å fortsette hos S-4 med frisk mot og nye utfordringer.
S-4 NORLOG Bn i Modrica: S-4 hadde grad av major og ut over det var vi tre kapteiner i avdelingen med tildelte oppgaver. Jeg var avdelingens transportoffiser med ansvar for avdelingens kjøretøy park, 2 linjes transporter m.m. Ut over det heter det at jeg var rådgiver for sjefen og staben i alle spørsmål vedrørende transporttjenester. Koordinere utnyttelsen av transportmidler og organisere de nødvendige transporter. Dette ledet jeg etter retningslinjer fra G-4, operative transporter i samarbeide med G-3 og selvfølgelig med MP i trafikkspørsmål. Arbeidet var interessant og nytt for meg, og i tillegg fikk jeg nytte av MP erfaringene i arbeidet med å lokalisere utstyr på avveie etter overgangen fra UNPROFOR til IFOR. Det var da særlig med hensyn til generatorer og vanntanker. Her var det om å gjøre å være tidlig i gang om morgenen, og som gav resultater. Jeg møtte opp med kranvogn slik at vi tok med utstyret umiddelbart og til store verdier oppspart for Forsvaret. Jeg knyttet også nye kontakter blant kolleger i NORLOG Bn til nytte og glede.
Mandag den 1. juli 1996 ble IFOR kreditert for at valget i Mostar ble gjennomført på en fredelig måte. Med over 3000 internasjonale tropper i den delte byen og markering av muslimske kroatiske krig 1993 - 1994 så var det ikke tegn til opptøyer. Det var også annonsert at alle fremmedkrigere hadde reist fra Bosnia som nå gjorde det mulig for et US ledet militært støtteprogram for en muslimsk - kroatisk føderasjon. Med egne øyne så jeg under IFOR tiden fremmedkrigere fra Mujahedin organisasjonen i Zvornic.
Mandag den 8. juli 1996 ble det også kjent at fremmedkrigere fra Iran var tilbake i Bosnia, likeledes er det kjent at den tyrkiske leder av hjelpeorganisasjonen IHH også var fremmedkriger her. Doneringen IHH mottok ble så omadressert til terrorisme bl.a. til "Flotiljen til Gaza".
Søndag den 9. juni 1996 ble det gjort kjent fra amerikansk hold sterke bekymringer mot regjeringen i Sarajevo om muslimske kidnappinger, tvangsekteskap og andre brudd på menneskerettigheter fra muslimske fremmedkrigere. Dette var tatt opp i et møte mandag den 3. juni 1996 med Alija Izetbegovic av den amerikanske ambassadør John Menzies til Bosnia sammen med sjefen for etterretningen John Deutch. Samtidig med oppfølgningen av IFOR's planlagte tilbaketrekning som nå var et aktuelt tema av interesse for pressen. Fra USA sin side var det en bred enighet om å holde en militær styrke etter 21. desember 1996.
Det har også siden implementeringen av IFOR vært diskusjoner om status til den bosnia-serbiske politiske leder Radovan Karadzic og deres general Ratko Mladic. Fra Carl Bildt sin side var det ikke tvil om at Karadzic ville miste sin politiske makt og ende opp ved folkerett domstolen i Den Hauge i Holland. Dette er også forsterket ved høringer i Tribunalet. Her har også politisk makt blitt overført til Biljana Plavsie, men det har i tiden fram til nå vært en del manipuleringer i disse politiske kretser hos Bosnia-Serbere. Russland som nasjon gjorde det kjent at de ikke ville delta i forsøk på arrest av krigsforbrytere av den grunn at IFOR ikke hadde dette i sitt mandat, og at Tribunalet ikke hadde legal tilknytting til IFOR.
IFOR NEWS Morning update July 12, 1996:
Mediators in Bosnia and world governments welcomed international arrest warrants issued on Thursday July 11, 1996 for the two "most wanted" men in Former Yugoslav republic. The UN criminal tribunal for Former Yugoslavia issued the warrants for Bosnian Serb leader Radovan Karadzic and army commander General Ratko Mladic on charge of genocide and war crimes. The international community's civilian negotiator for Bosnia, Carl Bildt, called for prompt action to apprehend them. "We welcome the issuance of these warrants and we support the Tribunal. We hope that the warrants are now translated promptly into action", Bildt told Reuters. Germany's Foreign Minister Klaus Kinkel said the warrants were overdue, adding: "Karadzic and Mladic must know. No one accused of war crimes will escape justice". NATO spokesman Colonel Max Marines said IFOR welcomed the Tribunal decision "as any law-abiding organization would", adding "That's another screw turned and we see it as positive. The long walk to The Hague just godt a little shorter and a little quicker".
Sarajevo Lufthavn. Under tiden i UNPROFOR så landet en russisk Ilusjin 76 i Sarajevo med for høy hastighet og endte av rullebanen i den sydøstlige ende på våre 1995. Innflyging til posisjon 12 (ICAO 120 graders retning). Lørdag den 6. juli 1996 ble det kjent at flyvraket var fjernet slik at sivil trafikk igjen kunne bruke rullebanen samtidig med at området også ble klarert fritt for miner. Flyet tilhørte det russiske selskap VitAir som var kontrahert av FN. Lufthavnen har en hovedbane med magnetiske retninger 120 og 300 grader.
Torsdag den 6. juli 1996 var det rapportert om sammenstøt mellom muslimske og serbiske sivile i Doboj. Det skjedde ved separasjon linjen hvor en skadet bro ble gjenåpnet av NATO etter at rumenske ingeniør tropper hadde reparer den. Enkelte var kommet til skade i tumultene som et resultat av arge grupper på begge sider av broen. Danske tropper tok opp posisjon ved broen for å skape ro. Jeg har vært ved broen på inspeksjon da den var under utbedring. Ved dette sammenstøt så var brigadens Militærpoliti i frontlinjen for å skille de stridene parter, og da fikk de støtte fra amerikanske helikoptre på hver side av konfrontasjonlinjen. Hele sammenstøtet ble løst uten de store skade på begge parter.
IFOR NEWS July 10, 1996 it was known that President Clinton has ordered the start of the long-awaited US led program to train and equip the Bosnian Armed Forces. Clinton's action Tuesday July 9, 1996 came hours after the Bosnian Parliament removed a final stumbling block and passed a law intergrating the Muslim-Croat federation's military forces. "When implemented it will strengthen security for all Bosnians and contribute significantly to a lasting peace in the region", the President said in a statement. He said the United States will soon transfer about $100 million in military equipment to Bosnia. He said it will conduct its first training program for senior Bosnian officers in about three weeks.
Her er det kjent at det amerikanske konsulat ledet dette prosjekt med den muslimske-kroatiske føderasjonen. Imidlertid synes det nokså merkelig at tyrkiske og malaysiske IFOR styrker fikk ansvar for transportene av våpen til føderasjonen.
Georg Soros chairman of the New York based Soros Foundation/Open Society Institute writes that, "The mission of IFOR was not to implement the Dayton agreement, but to avoid casualties and leave". He adds, "The failure to protect civilians and to arrest war criminals creates a situation which an international military presence, including the US, will have to be maintained indefinitely in order to prevent new outbreack of fighting. President Clinton may proclaim that the mission IFOR has been accomplished, but this was true only in the narrowest sense that actually combat has been halted, at least temporarily. IFOR is an unpleasantly reminiscent of UNPOROFOR in avoiding confrontation".
Georg Soros er senere framme i rampelyset 2016 som representant for Hillary Clintons stab under presidentvalget dette år.
Madeleine Albright US diplomat til FN og jordans Dronning Noor vil lede en gruppe med kvinnelige ledere på torsdag 11. juli 1996 i Tuzla for å markere årsdagen for massakren i Srebrenica mot flyktningene. Det er beregnet omkring 6000 kvinner til denne markeringen.
Fredag den 23. august 1996 var jeg invitert til den Norske Ambassade i København sammen med min kone Ursula og våre to døtre Tina og Lone. Anledningen var at maleren Dejan Sokolovic og hans kone Sladana i Vukovar som jeg hadde kjent siden 1994, viste stor respekt for Torvald Stoltenberg sitt arbeid med fredsforhandlingene og betydningen i Sector East. Dejan og Sladana spurte om jeg kunne overlevere to malerier til Stoltenberg med deres hilsener. Derfor tok jeg kontakt med ambassaden i København og etter en kort tid fikk jeg tilbakemelding med invitasjon til den 23. august 1996. Da var det bare å sørge for permisjon og reise til København og Danmark hvor jeg møtte familien. Vi ble vel mottatt på ambassaden til lunch og samtaler med Stoltenberg og hans stab. Et minnerikt opphold og med forlenget ferie for oss all fire. I årene etter mens jeg arbeidet ved FHS på Akershus Festning så møtte jeg Stoltenberg flere ganger og hver gang spurte han etter min familie. Han er en person med høy grad av integritet, og jeg har stor respekt for han som person og politiker.
Lørdag den 14. september 1996 stemte bosnierne til valget som ville gi en pekepinn om landet går mot samling eller fortsatt deling. Med tog og busser ble flyktningene fraktet til valglokalene hvor et stort apparat stod klare til å ta imot dem. Identifikasjons prosedyren som skulle forhindre valgfusk var tidkrevende. Det ble meldt om enkelte episoder, men i det store og hele sa de internasjonale arrangørene seg fornøyd. Arkitekten bak Dayton-avtalen og fadder av valget, den amerikanske diplomaten Richard Holbrooke besøkte de bosniske serbernes største by, Banja Luka, for med egne øyne å se hvordan valget forløp. Folket må få stemme på hvem de vil, men resultatet må stemme med det vi ble enige om i Dayton, nemlig et samlet land med en sentral regjering. Dagen i dag er ikke et skritt mot deling og oppløsning. Det skal være et skritt vekk fra slike tendenser; sa Holbrooke. Det var heller ingen store praktiske problemer med valget i AO til NORDPOL BDE og det ble gjennomført i sin helhet.
Onsdag den 9. oktober og torsdag den 10. oktober 1996 ble det gjennomført "Road Safety Campaign Workshop" etter innkallelse fra Provost Marshal Organization i Split. Det deltok 11 representanter fra henholdsvis fra US, Frankrike, Norge, Tyskland og England. Jeg reiste til møte sammen med min kollega kaptein Willy Bjørnsen også fra S-4. Den 16. oktober 1996 mottok vi referat fra møte med konklusjon på de tema som kom opp og var aktuelle i misjonen ut fra forholdene i hele AO. I forkant av dette møte ble det også gjennomført møter med samme tema henholdsvis i NORDPOL BDE og NORLOG Bn.
Lørdag den 12. oktober 1996 kl. 1430 hadde jeg avgang fra Pleso i Zagreb med NATO/IFOR flight til Rimini/Italia med mellomlanding i Split. Det var med C-130 Hercules fra det greske luftforsvar. Vi var framme i Rimini kl. 1650 s.d. Min kone Ursula var kommet fra Gardermoen med Luftforsvarets C-130 fra 335 skv. som var en del av Detachment Rimini. Hun var innlosjert på Grand Hotel som forøvrig leies av Luftforsvaret og hvor jeg møtte henne. Her fikk vi et opphold sammen til lørdag 19. oktober 1996 da hun fortsatte sammen med meg til Zagreb. Vi fikk et fint opphold i byen og besøkte samtidig miniatyrstaten San Remo oppe i fjellet utenfor sentrum av Rimini. Oppholdet var også i et sosialt samvær med personell fra Luftforsvaret. Da vi kom til flyplassen og før avgang så møtte vi venner fra UNIFIL kontingent 25, Rigmor Strømmen fra Norge og hennes mann piloten Luca Mariz fra det italienske luftforsvar. Hennes mann fulgte henne til flyplassen da hun hadde fått haiketur med 335 skv. til Gardermoen. Kaptein Lill Karin Sanna som var stasjonert ved Detachment Rimini møtte vi også, og hun er fra Skarsvåg ikke langt fra Honningsvåg hvor jeg nå bor. Hun og hennes mann oblt. Espen Sanna ble jeg senere kjent med under tjenesten ved FHS, og hvor han var elev. De skulle begge hjem til Norge på besøk. Så var det avgang fra Rimini til Pleso/Zagreb med Royal Air Force via Split og med kurs over flyplassen i Udbina i Kroatia. Vi landet på Pleso ved 1430 tiden og jeg hadde fått leid rom til Ursula på hotell Novogradnia hvor jeg bodde under tiden i UNPROFOR. Her arbeidet fortsatt en venninne til kona, Dragica, og vi hadde også en sosial krets i byen som hun kunne være sammen med når jeg var i Modrica. Jeg pendlet hver 14 dag for å være sammen med henne og hun returnerte hjem til Norge 22. november 1996 med IFOR flight til Rimini og derfra med Luftforsvaret til Gardermoen. Senere reiste hun til sim mor i Svendborg/DK for å feire Jul også sammen med våre to døtre. Siden jeg skulle rotere hjem i den 31. januar 1997 så ble jeg ved avdelingen Jul og Nyttår.
Den 23. oktober 1996 sendte KGL Norske Ambassade i Sarajevo et hastebrev til SO NMR kontor i NORLOG Bn, Modrica i Bosnia. Sakens innhold var "Besøk av Stortingets Kommunalkomiteen 3 - 6. november 1996, og brevet inneholdt program for komiteens reise til Bosnia & Herzegovina. Reisen skulle starte i Zagreb - Bihac - Sanski Most - Sarajevo - Mostar - Split. Som transportoffiser fikk jeg i oppdrag å være reiseleder for Stortingets Kommunalkomiteen under dette besøk. Den praktiske gjennomføringen skulle skje i samarbeide med ambassadesekretæren fra den Kgl Norske Ambassade i Sarajevo for Bosnia & Herzegovina. Komiteen ble representert med 13 medlemmer. Før gjennomføringen av oppdraget ble det gjort en rekognosering av ruten fram til Sarajevo i samarbeide med de kompanier som skulle bistå med mannskaper. Distanser ble målt, tidsintervaller registrert, lokalisering av møtelokaler, samband ble testet, veg standard kontrollert og en sikkerhetsanalyse av hele ruten. Til den praktiske gjennomføringen ble det gitt bistand fra Tekn.kp., Stkp.transportlag, Stkp., Vakt/eskorte og Stkp. sanitet. Under ledelse av NMR ble de nødvendige forberedelser tatt og det ble lagt opp en plan som ble gjennomgått med mannskapene i siste møte før avreisen fra Modrica. Oppmøte var i Zagreb på Pleso flyplass søndag den 3. november 1996 for å ta imot komiteen. I Camp Pleso gjennomførte NMR utstedelse av IFOR ID kort til representantene. De ble gitt en gjennomgang av sikkerhetsprosedyrer og NORLOG Bn gjorde en presentasjon av mannskapene. Med en liten forsinkelse startet reisens første dag fram til Bihac kl. 1500.
I de påfølgende dager gikk programmet etter planen med små forsinkelser. Eskorteringen fungerte meget godt og framdriften gikk etter planen. Hver morgen var det møter i samarbeide med kapt Haug og ltn. Stangenes fra vakt/eskorte, ambassadesekretæren, komiteens formann Roger Gudmundseth og meg selv for gjennomgang av foregående dag og den påfølgende dags program. NORLOG Bn's mannskaper var alltid klare i god tid slik at komiteen ikke fikk noen ventetid av den grunn. Med hensyn til NORLOG Bn's profil så ble den diskutert ned komiteens formann. Han var meget fornøyd med organisering og profilen på gjennomføringen slik at den ikke var for oppsiktsvekkende. Det utviklet seg en god kommunikasjon mellom mannskapene, komiteen og representanten fra den Kgl Norske Ambassade. Det var sikkert en kilde til utvidet informasjon da komiteen gjentatte ganger henvendte seg til mannskapene. Det ble også vist autentiske videofilmer for å kunne supplere samtalene, og filmene var ikke graderte dokumenter. Den dagen reisen fra Sarajevo til Mostar gikk så ble det stoppet ved minnestøtten etter John Erik Bentestuen. Her ble det holdt en liten minnestund, komiteens formann la ned blomster og med 1 minutt stillhet. Reisefølge oppholdt seg der en liten stund og fikk også en orientering om ulykken den 3. november 1994. Møtene i Mostar ble gjennomført og det ble gitt anledning til besøk av severdigheter i byen både første og andre dag. Komiteen fikk også oppleve litt våpenbruk under oppholdet som sikkert var Slivo-skyting. Ambassadesekretæren returnerte til Sarajevo nå og avsluttet så sin deltagelse i forbindelse med reisen den 6. november 1996. Under den videre reise mot Split så inviterte komiteen alle deltager fra NORLOG Bn til lunch utenfor byen Omis på kysten mot Adriaterhavet. Samtidig med denne lunch fant jeg det riktig å takke for maten og gav også en redegjørelse for NORLOG Bn's deltagelse, mannskapene ble takket for det arbeidet som var utført og at det hadde utviklet seg en meget god kommunikasjon mellom dem og komiteen. Dette ble også understreket av komiteens sekretær Annelise Dørum i hennes tale hvor hun også fortalte at dette var en reise komiteen sent vil glemme, og utbytte av reisen var langt bedre en hva de hadde forventet seg. Det gjorde at komiteen hadde fått et mer inngående innblikk omkring flyktningenes problemer også takket være mannskapene fra NORLOG Bn. Reisen fortsatte til Split lufthavn hvor komiteen hadde avgang kl. 1705 til Zagreb og videre til Oslo. Sammen med mannskapene overnattet vi i Split og fortsatte hjemreisen neste dag. Hele oppdraget ble etter min mening utført på en profesjonell måte med særdeles god holdning fra mannskapenes side. De var alltid på plass før tiden og gjennomførte oppdraget i henhold til planene og ytet service ut over hva som var i planleggingen. De var hele tiden gode ambassadører for NORLOG Bn og Norge. Jeg ønsker derfor på denne måte å kanalisere videre de positive signaler fra tjenesten og at det skal krediteres den enkelte som deltok i oppdraget.
Stortinget Kommunalkomiteen
Oslo, den 28. november 1996
Kaptein Arne Gerrit Halvorsen
IFOR Norlog Bn
Modrica
Bosnia & Hercegovina.
Stortingets Kommunalkomite sender en varm takk til deg og ditt mannskap fra den norske IFOR - styrken som på kort varsel transporterte oss gjennom Bosnia - Hercegovina 3. - 6. november i år. Vi følte alle at vi ble tatt usedvanlig godt vare på, både når det gjaldt det rent sikkerhetsmessige og måten dere eskorterte oss på.
Vi takker spesielt for all den kunnskap og informasjon om Bosnia-Hercegovina som dere formidlet til oss.
Etter å ha blitt tatt hånd om av deg og dine folk sitter vi igjen med et særdeles godt inntrykk av den norske IFOR-styrken, både med hensyn til faglig profesjonalitet og ikke minst de menneskelige kvaliteter som er så viktige for å kunne utføre det oppdrag som dere har på best mulig måte.
Denne komitereisen er vel den av våre reiser som har gjort sterkest inntrykk på oss. Å reise gjennom et krigsherjet land på den måten vi gjorde, vil alltid sitte sterkt i minnet. Reisen har utvilsomt gitt oss mye verdifull informasjon hva angår situasjonen i Bosnia-Hercegovina og de problemer og utfordringer som landet står overfor både økonomisk og politisk.
Igjen hjertelig takk for innsatsen som i høyeste grad bidro til gjennomføringen av en meget vellykket komitereise.
Vennlig hilsen
Stortingets kommunalkomite
Roger Gudmundseth
Leder
Til hver og en fra mannskapene ble det skrevet en anbefaling og takk for vel utført tjeneste, og som ytterligere styrkes med dette brev som vedlegg. Dette brev fra Stortinget ble av Forsvarsminister Jørgen Korsmo overlevert til CO NORLOG Bn som igjen gav det til meg.
Onsdag 20. novembert 1996 kl. 1530 skjedde det et uhell med en Browning mitraljøse 12,7 mm OCB og bruk av multipurpose ammunisjon. Mitraljøsen var montert på et armert Sisu kjøretøy. Åstedet var Velika Ribnica skytebane i BiH. Kjøretøy og personell var fra lag 3 ved Guard Platoon HQ-Coy NORDPOL BDE HQ i Doboj, og Swedbat S-3 seksjonen var administrator av skytebanen. Det ble gjennomført to runder med Sisu i bevegelse mot mål på en vegsktrekning av 150 meter, og på disse runder ble det skutt med 100 skudd mot målet, etter siste pipeskifte. Våpenet ble igjen ladet med 100 skudd, i den første runde ble det skutt 60 skudd. Da siste skudd var avfyrt ble det neste skudd stående i kammeret og løpet hadde nå hatt en gjennomgang av 160 skudd. Kjøringen tilbake til standplass tok 1 - 3 minutter samtidig som patronen var i det varme kammeret. Da de kom til skyteposisjonen innenfor denne tidsramme, og skytteren skulle trekke av skjedde det et uhell med våpenet. Ammunisjonen har høyst sannsynlig eksplodert i kammeret og deformert våpenet. Det skjedde uten skade på skytteren. Jeg ble valgt som formann for NORLOG Bn granskningskommisjon sammen med to norske offiser kolleger. Det ble gjennomført en omfattende granskning med konklusjon at denne ulykke var et resultat av et brudd på de regler som var innført for bruk av 12,7 mm mitraljøse med bruk av multipurpose ammunisjon. Uhellet var en "kammersprengning". Granskningen ble avsluttet den 4. desember 1996 og oversendt sjef NORLOG Bn for videre forføyning.
Mandag dn 16. desember var det sjefskifte i S-4 da major Bjørnar Stivang avløste major Dagfinn Halmø som skulle på permisjon til Norge. Det kan også nevnes at på denne dag trakk oljeminister Grete Faremo seg tilbake p.g.a. Berge Furre saken.
Tirsdag den 17. desember 1996 kl. 1300 fikk jeg beskjed om at ltn. Gunhild Myklebust fra Førde denne morgen var drep i Tsjetsjenia hvor hun var ansatt av Røde Kors. Hun var i sanitets troppen ved NORDPOL BDE HQ i 6 måneder fram til sommeren 1996. I de samtaler jeg hadde med henne så fortalte hun at hun kunne tenke seg en stilling i Røde Kors etter avsluttet kontrakt i IFOR. Hun ble drept i forbindelse med opprørere som brøt seg inn på deres sykehus i Novye Atagi og drepte henne, kollega Ingebjørg Foss, tre andre sykepleiere og en mannlig arkitekt. Gjerningsmannen ble arrestert 8 år senere, altså i 2005 i byen Mesker-Yurt og var den 31 år gamle Adam Dzabrailov.
Torsdag 19. desember 1996 oppnevnte Forsvarets Overkommando en kommisjon i forbindelse med en dødsulykke 18. desember 1996 kl. 1730. Kommisjonens sammensetning bestod av personell fra Romerike politikammer, NORLOG Bn, NORMEDCOY, TRENKP og NONIC. Åstedet var lokalisert i Gradacac Schitluci på IFOR rute Skoda i BiH mellom NORLOG Bn/Sanitet Sisu 13145 og sivil Ford Escort MD0093CA hvor føreren døde som følge av de skader han pådro seg i sammenstøtet. Konklusjonen fra kommisjonen v/formann ble at det fra de foreliggende opplysninger i saken ikke kan peke på konkrete momenter som kunne vært gjort annerledes for å hindre den tragiske ulykken. Det viste seg i opplysninger jeg fikk fredag 17. januar 1997 at føreren av Ford Escort hadde en høy konsentrasjon av alkohol i blodet.
Lørdag 21. desember 1996 gikk mandatet til IFOR ut og SFOR kom inn med hovedkvarteret i Sarajevo ledet av den amerikanske General William W. Crouch. Dette i henhold til FN's resolusjon 1088. Ved oppstart bestod SFOR av en styrke på 32 000 soldater, og i Modrica merket vi dette ved at Telemarks bataljonen med sine grønne beretter var til stede i leieren.
Julaften tirsdag den 24. desember 1996 feiret jeg sammen med kolleger i Modrica. Jeg fikk ringt hjem til familien som var i Svendborg i Danmark og ønsket de God Jul. Det ble arrangert Julemesse i den ortodokse kirken i Modrica som da var under renovering. Flott Julemesse. Forpleining troppens kjøkkensjef kaptein Jan Wendel sørget for utmerket servering denne Jul. Han var også konsulent for NSG/NSE i Pecs i Ungarn. Han kom til kjenne med at et sykehus i kort avstand fra Modrica led av store mangler med forpleiningen og problemer med oppvarming for den forestående vinter. Når det gjelder Jackes hospital kjøkken så ble NORLOG Bn en stor bidragsyter takke være Wendel sitt initiativ til samarbeide. Hans kolleger var veldig skeptiske til dette med å besøke sykehuset, men etter et lite besøk gikk de inn for fullt og faktisk "kastet Wendel ut", som også var hans strategi. De fikk god kontakt med pasientene og flere av disse var også feilplassert. En liten historie; ved en tilfeldighet kom Wendel i kontakt med en person fra Sarajevo som han hadde mange samtaler med hjemme i Norge. Han ble av Wendel vist stoff fra Jackes hospital og bl.a. bilde av sjefslegen. Da ble denne fra Sarajevo litt "rar" og utbrøt "men er ikke han død". Det viste seg at de hadde vært venner fra studietiden på universitetet i Sarajevo hvor han studerte juridikum slik mannen til legen også gjorde. Hans navn er Nenad Doder og er nå bosatt i Kristiansand. Familien kom seg ut av "helvete" før det var for sent i 1992.
Den 13 dag Jul var mandag 6. januar 1997. Da var jeg invitert til familien Dudas og Sokolovic i Vukovar for å feire den ortodokse Jul. Det ble også det siste besøk før jeg skulle rotere til Norge. Denne feiringen var en ny og fin opplevelse å ta med seg på vegen videre. Dette sammen med venner som jeg hadde lært å kjenne i 1994, og som kollega. I dag 21 år etter holde jeg fortsatt kontakt med begge familier, Dudas i Vukovar og Sokolovic som har flyttet til Canada.
Tirsdag 31. desember 1996 viste statistikken for NORLOG Bn 3.935 878 kjørte kilometer med kjøretøyparken. Det var registrert 67 mindre trafikkuhell, men dessverre en dødsulykke. Med bakgrunn i statistikken fram til oktober 1996 ble det den 5. og 6. oktober 1996 gjennomført en kjøretøy konkurranse i presisjon. Den fikk navnet "Military Precision Driving Championship" hvor jeg organiserte og gjennomførte til stor glede for avdelingen. Konkurransen ble gjennomført med 59 deltagere og ble et vellykket arrangement som gav mersmak. CO NORDPOL BDE, ARRC FPM's office var gjester ved arrangementet.
Når jeg ser tilbake på de 396 dager jeg tjenestegjorde i IFOR, både ved MP avdelingen i NORDPOL BDE HQ i Doboj og ved NORLOG Bn S-4 i Modrica, så var begge arbeidsoppgaver innholdsrike med høy grad av lærdom. Jeg kom til IFOR etter UNPROFOR bratte læring kurve og var forberedt på nye utfordringer, men denne gang var det tydelig hvem som førte an i Tidligere Jugoslavia. Imidlertid skal vi aldri glemme at vi er gjest i et fremmed land og ta de hensyn som må til for å beholde vår integritet. Tjenesten gav meg enda en ballast med erfaringer å ha med hjem til tjenesten i politiet. Betydningen av å følge med i internasjonal politikk, analysere de forskjellige agenda som kommer og den enkelte nasjons interesse i deltagelsen er av stor betydning til forståelse.
Hjemme ved Skien politikammer var det liten og ingen interesse av forståelse for slik tjeneste med de opplevelser som en fikk på godt og vondt. Til tross for det så ble min dagbok en god støtte både ute og hjemme, og jeg ville ikke være for uten de opplevelser og erfaringer jeg fikk.
Jeg vil avslutte med COS Oberst II Kjell Grandehagen's tilbakeblikk:
Et solid intellektuelt fundament - basert på studier og refleksjoner av utviklingen av krigføring og militær teori - er nødvendig for fullt ut å forstå krig som konsept. En skikkelig gjennomført analyse av fortiden gir profesjonelle offiserer en basis for bedre å forstå hvordan egne handlinger passer inn i det større bilde av nasjonenes interesser. Teori hjelper oss i å forstå det essensielle i krigens natur, det miljøet hvor militære beslutninger foretas og strid utkjempes. Det er imidlertid på sin plass å presisere at verken historie eller teorien gir oss fiks ferdige løsninger som med suksess kan nyttes i vår planlegging. Det finnes ingen magisk formel.
I en ideel situasjon er det en selvfølge at historiske studier kombineres med praktiske øvelser. For mange vestlige væpnede styrker blir ikke fremtiden slik. Vi får etter all sannsynlighet mindre muligheter til å øve i større forband. I vårt eget land blir nok dette også resultatet når vi skal forsøke å oppfylle målsettingen til ny forsvarstruktur. Vår profesjon er en av de få som ikke gir særlig mange muligheter til å praktisere før det faktisk blir nødvendig med handling. En bevist satsing på studier av militær historie og teori vil kunne avhjelpe situasjonen noe.
Selv om militær utdannelse i et land som vårt vanskelig kan sammenlignes med det som foregår i en stormakt som USA, så må det være lov å tenke nytt. Et konkret forslag kan være at Forsvarets Stabskole, Forsvarets Høgskole, Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Forsvarets Forskningsinstitutt utnyttes med tanke på å etablere kompetanse innen militærhistorie og teori. Disse institusjoner kan representere kontinuitet og utarbeide et "norsk" teoretisk begrepsapparat som kan komme fremtidig utdannelse og doktrine utvikling til nytte.
Et sitat som ble brukt av en offiser som foreleste ved USMC University er passende som avslutning. Han mente det var fra "The Peloponnesian War" hvor Sparta og Aten var hovedaktører. Sitatet kan tjene som en tankevekker for hvordan vi organiserer de få resursene og kapasitetene vi har i Norge innen feltet militærhistorie og teori. "The nation that makes too great distinction between its scolars and its warriors will have its thinking done by cowards and its fighting done by fools".
Thucydides
Atensk admiral
ca. år 423 før Kristi Fødsel.