Etter overføring fra Nordpole Brig i Bosnia havnet jeg i Film City som var KFOR' s hovedkvarter i Kosovo. På en høyde overfor Pristina hadde vi god utsikt over byen som for mange var forbudt å bevege seg i av sikkerhetsmessige årsaker.
Pristina var på den tid en urolig by med mange innsidenter fra partene. Her fløy håndgranatene lett gjennom vinduene på flere utesteder.
Livet i Film City gikk sin vante gang med mange oppgaver, på de forskjellige seksjonene i staben. Et felles problem for oss alle var MUD. Lere var det over alt og helt umulig var det å bli kvitt denne klissete massen. I yttergangene kunne det til tider være et tykt lag som personellet hadde den fulle hyre med å fjerne.
Arbeidsdagen i HQ var lang, så noe tid til sosiale treff var fånyttes. De få nordmennene som var i leiren hadde ei heller noen felles oppholdssted.
Dette problemet ble etter hvert løst gjennom gode kontakter. Vi fikk Mobile Shelter System tildelt 2 konteinere som skulle brukes til oppholdssted.
Elektrisistet var mangelvare i området, så her måtte vi skaffe tilveie et agregat. Et agregat som skulle for min del bli noe skjebnesvangert.
Dagen kom og vi skulle plassere aggregatet på plass. Så plutselig var uhellet ute og jeg fikk et stort agregat over meg.
Etter et kort sykebesøk hos den norske bataljonslegen ble det sammen med Rikshospitalet besluttet at jeg skulle Medevaces.
Natten ble tilbragt i sykehusteltet selet fast på en båre slik at jeg ikke kunne rikke meg.
Tidlig morgen stod Sisuen klar utenfor teltet med full eskorte og reisen til Norge startet.
Reisen på båre i en Sisu fra Pristina til Skopje ble ingen solskinnstur. Flere ganger under vegs var det påfyll av medikamenter for vegdekket var jo ikke javnt, og enhver rystelse var smertefull.
Endelig var vi fremme på flyplassen i Skopje hvor vi ventet på et fly i fra Bråthens Safe som skulle ha rotasjon for Telemark Battaljon.
Båren ble etter hvert plassert på gresset under en skuggefull busk, for her måtte vi være tolmodige.
Grunn til all ventingen Sound skjedde var diskusjon mellom flykaptein og makedonske flyplassmyndigheter. Kapteinen hadde jo ikke kontanter til å betale avgifter, kun et gull MasterCard, noe myndighetene ikke aksepterte som betaling. Her var det kun cash som gjaldt.
Under dette kaoset som oppstod var det et lurt påfunn om at på Banski Rid hadde de jo kontanter. Det hele endte jo opp med at NCC komme ned med kontanter slik at flyet kunne reise videre.
Endelig ble båren bært inn på fly og plassert over 3 seterygger. Her ble jeg pleiet etter beste evne av noen fra TMBN, noe jeg er svært takknemlig over. Husker dessverre ikke hvem dette var, men dersom noen av dere leser dette nå, vil jeg sende dere en stor takk for all den hjelpen dere bidro med.
Mange timer forsinket ankom vi endelig OSL hvor en ambulanse stod klar for videretransport til Sykehuset Fredrikstad..
Etter noen uker på hospitalet ble jeg utskrevet for godt. Utskrevet ble jeg også av Forsvaret etter denne hendelsen.
Forsvarets avgjørelse stoppet meg ikke om videre tjeneste i utlandet, men da uten uniform. Jeg flyttet senere ned til Kosovo hvor vi startet firmaet Camp Supply International. Her bygget vi opp alle norske camper, for noe senere å demontere dem igjen. Sammenlagt ble min tid i Pristina ca 2,5 år.