Noe av det første jeg lærte i Kosovo er at alt ikke bare er svart/hvitt. Selv om serberne hadde vært bad guys på 90-tallet og under operasjon Allied Force, og KLA (Kosovo Liberation Army), eller UCK, som de kalte seg, var våre venner, var ikke bildet like enkelt på bakken.
Nasjonalisme er en ting, og den kan gi seg interessante utslag. Stor-Serbia, Stor-Albania og Stor-Makedonia er begreper det er verdt å merke seg. Hver eneste kvadratmeter jord på Balkan har skiftet eier minst tre ganger, og man kan være sikker på å finne noen som mener at den jorden man var i besittelse av akkurat i 1389 er noe man har gudegitt eiendomsrett til for all fremtid. De tre 'nasjonene' nevnt over overlapper derfor hverandre i svært stor grad, og det er ikke rart det blir krig av sånt. Og Kosovo er midt i smørøyet.
Religion er en annen faktor, men den spiller langt mindre rolle enn man skulle tro. Under Jugoslavia levde folk stort sett i fred og fordragelighet med naboene, selv om de hadde en annen religion. Når nasjonalismen begynte å røre på seg etter Titos død i 1980, spilte de nasjonalistiske grupperingene på religiøse strenger, og hisset muslimer, katolikker og ortodokse opp mot hverandre i mye større grad enn det egentlig var grunn til.
Organisert kriminalitet er en tredje, og i våre dager kanskje den viktigste faktoren. Nesten all verdens heroin produseres i Afghanistan, og noen av de viktigste smuglerrutene til Vesten går gjennom Balkan, herunder Kosovo. Det er snakk om enorme pengesummer, og disse finner veien helt til topps i de politiske systemene, også i Kosovo. Og når det er snakk om så mye penger, samarbeider kosovoserbere og kosovoalbanere helt fint.
Det skjer veldig mye skjult i Kosovo som aldri finner veien til pressen. Et drap på en tilsynelatende vanlig forretningsmann kan vise seg å være et mafiadrap på en brysom konkurrent. Og demonstrasjonene våren 2004, som tilsynelatende oppsto spontant etter at noen unger druknet i elva ved Mitrovica, kan utmerket godt ha vært planlagt, uten at det fremkommer i media.
Tiden i Kosovo var både lærerik og spennende, men vi skal være glad vi lever i vår fredelige avkrok her i Norge, og ikke i et knutepunkt for viktige deler av verdens narkotikahandel og organiserte kriminalitet.