Vi var 15 soldater som ble uttatt, til ett 4uker treningsopplegg for hunder, som skulle tjenestegjøre i Gaza, høsten 1959/60.( på Rauøy, uti Oslofjorden)
Vi mellomlanda i Roma, det hadde vært dårlig vær over Alpene, slik at hunder å mannskap, meg inkludert vart flysyke, vi kasta opp den ene etter den andre. Rett før vi skulle fly videre til Midtøsten, kom flykapteinen forbi oss, vi satt langt fremme, han spurde vennlig om han kunne klappe hunden, (på engelsk, som jeg ikke skjønte) han som satt ved min side, smilte å sa yes, før eg skjønte alvoret, satt hunden med sin store kjeft, i handa på flykapteinen.
Stor oppstandelse, eg fikk selvsagt refs, for di eg hadde tatt av munnkorga.
Hunden å meg vart frakta avsted til en hundekennel, ikke langt fra flyplassen og hunden vart att 14 dager i dennne kennel, Vi henta den att i Cairo etter 14 dager.
Hundene vart brukt til patrulje, langs grensa, da det hadde vært mange grensepasseringa av arabera,,,, stort sett gjekk dette fint, eg hadde en lang line, som hunden var festa i,, tror kansje lina var 30 meter.
Ei natt eg skulle patrujere i lag med en dansk patrujelag på 5 soldater, hende det noe eg aldri gløyme, hunden oppførte seg veldig fint til alle soldatene og vi vart enige om at det var ingen fare med å sleppa den. Det som eg ikke var klar over, var at vi nærma oss leiren, vi hadde gått ut fra. Pludseleg forsvann hunden og før eg visste ordet av det låg hunden oppo å holdt en løyntnant, som låg på bakken,, det skjedde heldigvis ingen ting, men både løyntnaen å eg vart skikkeleg skremt.
Seinare i patrujeteneste, slapp eg aldri hunden utav synet....... Vi var 3 soldater på ett lag, med to hunder, ( King og Bobby) det hadde vært en del innbrudd av arabera, i coy nymoen leiren, vi skulle stille med hund, som skulle gå i løpestreng, dette fungerte veldig bra lenge, araberane var livredde hunder, Ei natt skulle medsoldaten Hagen, bruke King til dette oppdrage, som fungerte veldig bra..... men utpå natta vart eg vekka av en i transporten, (vi var stasjonert på Hill88) det var beskjed at vi måtte dra til Nymoenleiren, da det hadde skjedd noe med hunden... vi ankom leiren i 2 tida på natta, eg fikk ordre fra kapteien at vi måtte avlive hunden, som eg selvsagt protosterte mot. det var måne skin, og eg såg hunden stod å logra med halen da den hørte lyden av meg, jeg gikk da bort å såg at kjettingen hadde hekta seg fast i bakfoten, det gjorde nok skikkeleg vondt, jeg satt en stund å småpratet med hunden,, jeg tok venstre hand å skulle løysa den fra kjettingen, da med ett satte han sin frygtingytende kjeft over handa mi, å i tilegg en djup knurring, jeg vart heldig vis ikke redd i øyeblikke, slik at eg tok den andre handa under magen på hunden, slik at eg fikk løyst den fra vondskapen.
Jeg fikk ingen posetiv omtale fra kapteinen, men hunden å meg vart venner for livet etter denne opplevelsen.
Må avslutte denne fortellingen, vi skulle dra til Norge dagen etter. utpå natta fikk eg ikke sove, tenkte på King som måtte være att utan meg, tok med meg en sjokolade å gikk ut kennelen, for å sei farvell til King, eg vet ikk kven av oss som felte mest tårer den natta, King eller meg