Den første historien: Konfrontasjon i forbindelse med muslimsk kultur.
Omtaler først litt annet fra det siste avsnittet. Tjeneste innen FN var først i UNEF, 66-67 som fersk MP-sersjant. Deretter UNIFIL II og IV 79-80 som MP-sjef. Likvideringsordre fra PLO vedr. meg og mitt MP-personell. - Deretter omr.sjef og senere E/S offiser v/SHV-412, og en viss dragning mot FN gjorde at jeg søkte og fikk stilling i UNAVEM. Først et fantastisk observatørkurs i Niinisalo i Finland, denne gang repr. Sjøforsvaret. Så gikk ferden til Angola forsommeren 1990.
HQ UNAVEM var i Luanda, og nordmennene hadde eget hus. Begynte som vanlig observatør, og var flere steder i Angola. Mye av transporten til de litt fjernere stedene foregikk med fly. Jeg altså ble trukket inn til tjeneste i HQ som Operation Officer II, hvoretter jeg senere ble Operaton Officer I.
Denne første historien fant sted mens jeg var i et team som skulle avløse teamet som befant seg i Catumbela. Både i "mitt" team og det som skulle avløses, var der personell fra mange land rundt om i verden. Muslimer fra begge teamene (mest jordanske) skulle ha en "fest" med slakting av en geit på rituelt vis, dvs. strupen skjæres over, hodet vendt mot Mekka osv. Jeg og mange andre hadde jo sett dette utallige ganger, men akkurat denne gangen reagerte mange av ikke-muslimene. Imidlertid grep ingen inn. Kapteinen som stod for "slaktingen" brukte en kniv med en egg som så ut som en dårlig sag. Han stakk og snittet gang etter gang, og det stakkars dyret hadde det forferdelig. Jeg har alltid hatet dyremishandling, og klarte egentlig ikke å beherske meg. Jeg grep tak i kapteinen, røsket fra ham kniven og kastet den langt av garde. Muslimene (6-8) var alle offiserer, og de fikk omtrent sjokk. De andre observatørene synes dette var helt topp.
Alle var redde for at dette ville bety bråk/repatriering for meg. men om kvelden kom kaptein Anwar Said med kniven og spurte om jeg godtok den. Den var skarp som et barberblad. Hørte aldri noe mer om denne episoden, og Anwar Said kom tvert imot senere og spurte han kunne bli med meg på joggeturer.
Historien er blitt omtalt senere av personell som ikke var der, derfor forteller jeg hva som egentlig skjedde. Trolig kunne dette gitt meg skikkelige problemer dersom ikke de muslimske offiserene hadde vært samarbeidsvillige.