Å holde soldatene i drift

I min tid på Balkan hadde jeg flere stillinger som kjøkkensjef, proviantforvalter, innkjøpsoffiser, samt et år i FNs hovedkvarter i Zagreb som Dining Facility Officer.

Ja, så her fikk man litt erfaring i hva det daglige behovet var for å holde soldatene i drift. De første kontingentene i Medcoy hadde bensinstekeovner.  Senere ble de skiftet ut med elektriske ovner som fikk strøm fra dieselaggregater. Ikke minst var det like viktig å ha forbrenningsprodukter i beredskap, det være seg alt fra diesel til matprodukter.

Noe som er like viktig for norske soldater som diesel er for kjøretøyene, er smør på brødskiva. Hvor viktig dette er for forbrenningen til den enkelte soldat, har jeg lest meg til ble oppfunnet av Napoleon under hans felttog i Russland. Vinteren var veldig kald og 70 prosent av hæren til Napoleon frøs ihjel. Maten var stivfrossen. Her ble smøret opprinnelig oppfunnet, ved at fett kunne smøres på brødskivene og holde forbrenningen oppe.

I min tid i FNs hovedkvarter i Zagreb i tiden 1994 til 1995 hadde jeg også utfordringer av morsommere karakter. Norske Movcon transportkontroll hadde en tropp på Pleso egentlig sivil flylass som også var transittleir for soldater som skulle ut og inn av Balkan. Jeg ble spurt om jeg ville tilberede julematen for den norske troppen, noe jeg takket ja til da jeg ikke ønsket å sitte alene på julekvelden i Zagreb. Her skulle det serveres både ribbe og pinnekjøtt. Pinnekjøttet skulle kokes i store kjeler, men så var det bjerkepinner? Jeg hadde sett noen bjerketrær som var inngjerdet på baksiden av kjøkkenet. Jo, det var mulig, jeg spratt over gjerdet og landet i gresset som var ganske høyt da det ikke var slått på en stund. Til min forskrekkelse oppdaget jeg et par skilt hvor det sto: Danger Mines! Skal si jeg kom meg fort inn på kjøkkenet igjen!

Alle ville feire julekvelden med steik av et eller annet slag siden de fleste i landsbyen rundt var kristne. Det endte med at strømmen gikk i hele området. Vel, Movcon hadde noen smådieselaggregat som kjøkkenet fikk låne. Noen av soldatene fikk koblet til noen av de små aggregatene, og julematen var reddet. Som takk til de sivile hjelperne som kom sent hjem, lovet jeg at jeg skulle spandere på dem norsk hvitvin. Jeg hadde fire-fem flasker Løiten og Lysholm akevitt på lur. Jeg var raus med med å skjenke i glassene, og deretter var det selvfølgelig bånnski! Skål, ziveli! Ja, gjett om det var noen som ble sinte da de oppdaget at de helte i seg norsk brennevin og ikke hvitvin!