Beslutningene jeg tok kunne få konsekvenser for liv og død

Jeg var operasjonssjef i Multinational Force and Observers (MFO), og ledet all den operative virksomheten for styrken som er på ca. 2300 personer i Sinai, Egypt. Foruten å ha ansvaret for de daglige operasjonene, hadde jeg ansvaret for sikkerhet, styrkebeskyttelse, planlegging og trening. MFO er hverken ledet av FN eller Nato, og er en styrke som generelt er lite kjent. 16 nasjoner er representert, og Norge stiller med tre offiserer. Jeg har tidligere erfaring fra Afghanistan, men å tjenestegjøre i MFO var noe ganske annet. Det er ikke noe spesielt apparat hjemme, du drar ut som enkeltperson, får et meget stort ansvar og står ofte veldig alene ute i misjonen. Afghanistan var en så stor operasjon med mye nasjonal oppmerksomhet og fokus, mens deltakelse i MFO føltes som å være i et svart hull.

Situasjonen i operasjonsområdet var verre enn jeg hadde fått inntrykk av i Norge. Etter revolusjonen i Egypt, trakk egyptiske sikkerhetsstyrker og politi seg ut fra området. Dermed oppstod et sikkerhetsvakuum, og området ble et arnested for islamistiske ekstremister. Det ble et område hvor de nærmest uforstyrret kunne bygge opp terrorceller og nettverk.

En hendelse jeg husker særlig godt, var en angrepet på vår hovedleir 14. september 2012. Mine to sjefer var borte. Jeg var da eldste offiser, og satt med ansvaret. Vi kunne observere en stor gruppe mennesker som nærmet seg. De ropte og skrek, kastet steiner og brente bildekk. Det viste seg at de var flere hundre. Plutselig og under dekke av massiv tykk røyk og en skur av steiner, klarte 50 til 60 demonstranter å trenge seg inn i MFO-leiren ved å klippe hull i gjerdene våre. I tillegg til å bruke skytevåpen og steiner, kastet de molotovcocktailer og hjemmelagde håndgranater. 

Syv av våre ble skadet i angrepet. Jeg fikk anmodning om tillatelse til fritt å åpne ild flere ganger, noe jeg avslo hver gang – fordi å skyte i selvforsvar er en avgjørelse som må tas av den eller de som er direkte truet. Det er en avgjørelse jeg står for den dag i dag. Konsekvensene av at vi hadde drept noen kunne blitt svært alvorlige. Det var også barn tilstede. Svært mye skjedde som krevde ledelse og beslutninger. Presset på meg var meget stort. Beslutningene jeg tok kunne få konsekvenser for liv og død. Jeg klarte nesten ikke å sove på en uke i etterkant – hjernen gikk på høygir. Etter at alt var ferdig, ringte jeg hjem til familien. Da fikk jeg en følelsesmessig reaksjon.

Det var utrolig deilig å komme hjem, men jeg opplevde det som veldig brått. Det er ikke noe mellomlanding for MFO-personell. Jeg reiste fra et svært spent område, og rett hjem til familien. Da jeg fikk roet meg ned, merket jeg at jeg var sliten.

Det fester seg noen bilder fra de områder jeg har vært som er vanskelig å fjerne. Særlig om barn. Det er mange ganger tungt ikke å kunne stoppe for å hjelpe – gi ut litt mat og vann, men det har vi ikke lov til å gjøre. Jobben til MFO er å følge opp fredsavtalen mellom Egypt og Israel, mandatet strekker seg ikke lenger.